Dragen med gullegget

DRAGEN MED GULLEGGET

 

Det var blitt mørkt da jeg gikk inn de enorme smijernsportene til Frognerparken. Jeg hadde fått beskjed om at Vigelands-dragen ville la seg intervjue hvis jeg greide å finne ham, så denne kvelden var jeg på drage-jakt.

Etter å ha gått og kikket etter typiske gjemmesteder for drager en stund, traff jeg tilfeldigvis Sinnataggen. Jeg hadde blitt fortalt at han og dragen var svært gode venner, så jeg spurte den lille fyren om han hadde sett Vigelands-dragen.

Sinnataggen gikk opp på et bein, knyttet nevene sammen og ga meg et fiendtlig blikk:

- El Drago kan du finne selv, freste han.

- Du lever i hvert fall opp til navnet ditt, svarte jeg og gikk videre.

Etter langt om lenge kunne jeg skimte et svakt lys mellom noen busker et stykke unna. Da jeg kom nærmere kunne jeg også høre en slags sang. Jeg krøp helt inntil og kikket mellom bladene.

På den lille gressplenen, godt gjemt blant trær og busker sto et lysende gullegg. Rundt egget hoppet og danset en drage som mellom flammeblåsingen sang noe om et gullegg mens den flakset med vingene.

 

- Jeg er vokteren av Gullegget. Ingen barn skal komme forbi. Prøver de, så skal de få svi, sang dragen og spyttet ut ild.

- Jøss, tenkte jeg.

Jeg reiste meg opp og kremtet.

- Unnskyld, herr drage, men nå som jeg fant deg har vi vel en slags intervjuavtale?

- Ah, journalisten! Dragen lo en skummel latter og blåste en liten ildkule mot meg.

- Ble du skremt nå? Hahaha!

- Nei...

- Du kan bare glemme å kikke i gullegget, du også. Alle som prøver seg skal bli til grillmat!

- Slapp av, jeg er jo her for at vi kan bli litt bedre kjent med deg.

- Det er mitt gullegg! Mitt!

Jeg skjønte at dragen ikke var vant med intervjusituasjoner. Jeg droppet mine planlagte spørsmål, og prøvde å ta det på sparket.

- Hva er det du har i gullegget som er så viktig for deg?

- Det vil jeg ikke si. For finner du innholdet kan du løse rebusen! Egget er bare mitt!

Dragen spyttet både ordene og nye, små ildkuler i min retning.

- Jeg har skjønt det er ditt gullegg, og det skal du få ha i fred.

- Takk, svarte dragen ironisk.

- I hvert fall frem til Halloween, mumlet jeg.

- Hva sa du, sa du?? Dragen øyne boret seg i meg.

- Ikkeno, svarte jeg. Jeg er her bare for å la leserne våre få vite litt mer om deg. Drager, lissom? Jeg trodde dere var mer...eh...mytologiske?

- Ser jeg ut som en myte for deg?? Han greidde ikke legge vekk den sarkastiske tonen. - Dere har ikke skjønt det enda. Det er dere mennesker som lager oss.

 

Hver eneste gang dere lager en drage-figur, blir en ny drage født. Så vi er rimelig mange, selv om de fleste av oss dør før vi når puberteten. Du vet, små barn som leker med ilden...

- ...lukter brent, fullførte jeg. Og du ble laget av Gustav Vigeland da, kanskje?

- Hmm... Vi står i Vigelandsparken, du prater med Vigelands-dragen og spør om jeg er laget av Vigeland? Ikke det dummeste spørsmålet jeg har fått, men... Jo, det må det være! Naturligvis ble jeg det!! Jeg er ikke bare laget av Gustav Vigeland. Jeg er norsk smijernskunsts hovedverk i art nouveau-stil! Du må få tilbake skolepenga dine, gutt! Sjekk Nordraak-statuen på Nordraak Plass. Jeg er ikke bare en myte. Jeg er en forbaska legende!

- Beklager så mye, jeg burde kanskje visst dette.

- Du vet det nå. Nå får du gå. Jeg må passe på gullegget.

Den klappet gullegget forsiktig med en av vingene, og fikk et nesten mykt drag over sine onde øyne.

- Gullegget mitt!

Dragen så bort på meg igjen.

- Hvis du vil se meg igjen, kan du komme til Vigelands-museet lørdag 27-oktober. Der vil du få minner for livet. Hehehe! Kom deg vekk nå!

Han sendte en ny ildkule etter meg. Denne gangen så nært at buksene mine tok fyr. Jeg fikk heldigvis slukket brannen før jeg tok beina på nakken og løp hjem.