Trollet under broen

TROLLET UNDER BROEN


Som den første noensinne var jeg på vei for å intervjue selveste Trollet fra De Tre Bukkene Bruse. Den eventyrlige oppmerksomheten rundt eventyret har gjort Trollet til et ettertraktet intervjuobjekt, men han liker ikke oppmerksomhet og har skygget pressen som pesten i flere generasjoner.

Til slutt måtte han flytte til Oslo og Vigelands-museet for å være i fred.

Etter å ha tatt stiften i overtalelseskunst, fikk jeg til slutt innvilget en 20 minutters prat på seteren, stedet som i dag er hytta hans.


Jeg parkerte utenfor Seteren hvor det etter sigende er lett å bli fet, og tuslet nedover skråningen for å finne den sagnomsuste broen. Jeg hørte fossen bruse og gikk etter lyden. Kort tid etter sto jeg nede ved elva med broen rett foran meg.

Det var mørkere enn hva jeg trodde, og stemmen skalv lett da jeg gjorde et forsøk på å rope inn i mørket:

- Hallo?

- Hei, hei, bare kom inn! Den buldrende stemmen var nesten elskverdig.

- Det er veldig mørkt her, sa jeg usikkert mens jeg famlet meg mot der jeg trodde stemmen kom fra.

- Beklager så mye! Jeg skal tenne peisen.

På et blunk ble det stummende mørke forvandlet til et koselig opplyst rom med et enormt stort trebord og to like store stoler. Trollet satt på en av disse og var enda større enn hva jeg forestilt meg.

Trollet bøyde seg ned, og med den store hånden sin løftet han meg opp på bordet.

- Nå ser jeg øya dine, i hvert fall, sa den bustede kjempen og pelte seg i sin gigantiske nese. Da han tok fingeren ut satt det som må være verdens største busemann fast på tuppen.

- Haha, den var fin! Trollet gliste fornøyd. Skal love deg ungene får hetta når jeg noen ganger smører en skikkelig busemann på dem i stedet for å spise dem. Hahaha!

- Ja...haha... Vel, det er jo derfor vi er her, for å prate litt om ditt forhold til Halloween og barn og sånn. Gleder du deg?

Trollet satte seg litt bedre til rette på stolen før han svarte. De blafrende flammene fra peisen lagde den største ansiktsskyggen jeg har sett.

- Klart jeg gleder meg. Jeg elsker Halloween! Sånn var det ikke da jeg var liten. Mine foreldre var medlemmer i Jehovas Vitner så derfor feiret vi aldri Halloween. Jeg følte meg rimelig utafor.

- Feirer ikke Jehovas Vitner Halloween?

- Nei. De liker ikke når fremmede ringer på døra.

- Eh...?

Trollet sukket tungt.


- Så fort jeg flyttet hjemmefra og fant meg min egen bro å bo under, begynte jeg å gjøre ting jeg aldri hadde fått lov til hjemme. Halloween er definitivt høydepunktet, men jeg synes jula er koselig også, jeg! Grøt og greier.

- Hvorfor er det er så spennende å plage små forsvarsløse barn? Ja, til og med spise dem?

- Det er litt kompleks, det der. På den ene siden er det alltid gøy å se livredde, gråtende barn som prøver å flykte. Naturligvis. Man kan merke maktfølelsen strømme gjennom blodet, og det er deilig. Dessuten smaker de kjempedigg.

På den annen side er det litt slitsomt å leve opp til det å være så skummel og truende hele tiden. Jeg mener, produksjonen av testosteron ække som før og jeg merker at jeg har blitt litt rundere i kantene med årene. Imaget blir mer og mer krevende å opprettholde, lissom. Problemet er bare at jeg er sulten hele tiden, og jeg spiser hva som helst. Når jeg er sulten, blir jeg sinna og da har egentlig alle grunn til å være redd for meg.

Jeg begynte å føle at stemningen under broen ble litt mer anspent. Jeg syntes de lange blikkene som Trollet sendte meg så sultne ut, og håpet intens han hadde spist. Jeg ville ut derfra!

- Helt til slutt, hvordan skal du skremme barna på Halloween-festen på Vigeland-museet? Kan de grue seg skikkelig?

- Høhø. Jepp! Vi har laget en krevende rebusløype i Frognerparken som ikke er lett å komme seg helskinnet igjennom. Jeg kan ikke røpe noen detaljer, men en ting kan jeg love; de som prøver å gå over broa mi, vil ble spist!

Trollet kastet meg et nytt langt og sultent blikk før han snudde seg for å hive noen flere kubber til på peisen. Jeg benyttet muligheten til å skli ned bordbenet og pile avgårde.

- Takk for tida di! Jeg må løpe, ropte jeg på vei ut.

- Skal du gå nå? Jeg har jo ikke spist deg...eh vi har jo ikke spist enda!

- Neste gang, kompis! Sees på Vigelands Museet 27. Oktober kl 16!